Journalist-standens klassiske rolle som vakthund, når makthavere av en eller annen slags misbruker makt, er som regel litt av en floskel. De fleste journalister i dag kopierer andres stoff på nettet. Emnene er valgt etter hva som gir noen kjappe klikk – gjerne personsaker med et negativt fokus - og så er vi videre til neste sak.
En god journalist kan skrive om alt, sier man. Det er kun delvis sant. Hvis man kjenner emnet, og kanskje til og med har en lidenskap for det, er man bedre i stand til å stille de interessante spørsmålene, finne de spennende vinklene, snuse opp de riktige kildene. Selv har jeg en glupende appetitt på historie, litteratur og psykologi. Artikler som omhandler eller berører nettopp de områdene tenner meg derfor i en særlig grad.